I tømmerkoia i skogen finner Selma morens gamle dagbok. Hun tar den med seg hjem og begynner å lese morens skjebnesvangre møte med den velstående herr Ørvold. Et møte som ikke bare fikk konsekvenser for moren, men også for Selma og hele familien … "Jeg visste at jeg ikke burde være der alene med ham, men samtidig var det fristende, og jeg lot følelsene bestemme. Ikke engang da han tok meg med inn i grotten i parken, forstod jeg at dette kunne bære galt av sted. Jeg hadde drømt så lenge om ham og trodde at jeg kjente ham. Da han kysset meg, var jeg fortsatt uskyldig nok til å tro at det var alt. Jeg trodde det skulle stanse der, og da jeg innså at jeg tok feil, var det allerede for sent."