Tora sitter ved vinduet den kvelden månen beveger seg inn i Jordens skygge og blir rød og full. Det er som om hun hører moren hviske: I netter med blodmåne blir både dyr og mennesker gale, Tora. Med gru husker hun den vridende skikkelsen hun så i ilden. Hun må til Bjørnstad, hvis det ikke alt er for sent! Maja var kortpustet av begjær, men også fylt av uro. Hvor mye visste hun egentlig om det intime som skjedde mellom mann og kvinne? Bortsett fra det omtåkede øyeblikket i Carl-Fredriks armer, var det konene på Haugen hun hadde sine kunnskaper fra. Men kunne hun stole på at de vovede beskrivelsene var riktige?