I Tråkka er det stor dramatikk når Marcellina skal føde, og Ambrosia er fortvilet og opprådd. Hun føler seg alene blant menn, og hun venter på at Jacob skal komme tilbake fra krigen. Når han omsider kommer, forstår Ambrosia at noe er alvorlig galt. «Å, Jacob,» hvisket hun og gikk mot ham. «Jeg har ventet så forferdelig på deg. Jeg var så redd for at du ikke skulle komme tilbake.» «Jeg har ligget alvorlig syk lenge, Ambrosia,» svarte han og trakk seg fort til side da hun ville ta den andre hånden hans. For han slapp ikke Filip. Det var ingen stor bevegelse. Ikke så mye som et skritt engang. Likevel kjente Ambrosia det dypt, dypt inne i kroppen et sted. Jacob unngikk henne.]]>