Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. – Der er de! Karen Sofie grep hånden til Verner og kikket mot de fem sporvognene som sto oppstilt på holdeplassen foran Østbanestasjonen. Folk sto tett i tett langs gatene hvor sporvognene gled frem. Flere av bygningene var pyntet med flagg og girlandere. Det hersket en ekstatisk stemning. Karen Sofie måtte tørke øynene. Hun syntes det var rent magisk å sitte i en vogn som beveget seg helt av seg selv, uten hest foran. – I dag er vi med på noe banebrytende, sa Verner med høytidelig stemme.]]>