Mydla, 1920Villik blir brakt i hus, hardt skadet, og det er usikkert om han vil stå det over. I et klart øyeblikk stotrer han frem et navn. Frida er overbevist om at det er sin overfallsmann faren navngir. Predikant Annanias Salvesen har ankommet øya, og i ham finner Severin et nyttig og kraftfullt redskap for sitt agg mot søsteren. «Vi er samlet her …» Frida kvapp da hun hørte den høye stemmen. Mannen som reiste seg fra en stol til venstre for henne, var ingen ringere enn predikanten. «Vi er samlet for å holde andakt, og stå sammen i onde tider. For vi må stå sammen mot det onde – mot det som søker å trykke oss ned, ødelegge oss – skade oss, få oss til å lide frem til døden blir en befrielse.» Da øynene hans landet på henne, var det som om en knyttneve traff henne i mellomgulvet. Hun skjønte med ett hva hun gjorde her.]]>