Religion i urolige tider drøfter religiøsitetens rolle i det moderne samfunnet – på godt og vondt. Forfatteren tar utgangspunkt i menneskers sårbarhet, utsatthet og avhengighet, og hevder at slike erfaringer følger i kjølvannet av det siste halve århundrets akselererende utvikling, som vi gjerne omtaler som globalisering. De globale endringsprosessene har skapt større gjensidig avhengighet mellom land og folk, men også større ulikhet mellom mennesker og grupper. I så måte kan globaliseringsprosessene sies å ha bidratt til å skape en global politisk og etisk krise, som blant annet har resultert i framveksten av religiøs ekstremisme og terrorisme. Samtidig som religiøsiteten har gitt seg destruktive utslag, kan den imidlertid også gi viktige bidrag til å møte den krisen vi står oppe i, ifølge forfatteren. Ulike former for religiøsitet virker i samspill med eller som motstand mot globaliserende krefter, og kan gi mennesker ressurser til å håndtere den økte globale sårbarheten.]]>