Louise kan nesten ikke tro det, men endelig er de tre barna hennes samlet. Lykken er fullkommen mens de står på Østbanestasjonen og venter på toget. Mette og Stephan hadde funnet en hund. «Det er nesten samme ord,» sa Stephan. «Ja visst,» sa Louise. «Ordet hund bare uttales litt annerledes, men det skrives helt likt.» «Det er så gøy å lære.» Øynene til Mette skinte. «Når jeg blir stor, skal jeg bli flyvertinne slik som deg, tante Kitty. Jeg vil reise rundt i verden og snakke med alle mulige mennesker.» «Jeg vil være som mamma,» sa Sissel og grep hånden til Louise. «Takk, vennen min.»]]>