Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. – Dere må lete etter far, sa Jeremias. – Det er ikke råd å gå i nærheten av huset. Noen steder brenner det fortsatt, og der det ikke brenner, er det for varmt. Vi må vente til det er forsvarlig å søke gjennom ruinene, sa Gran-bonden. Jeremias så på Pauline. – Og når talte du med min far sist? – Ved aftensmåltidet. Han sa han skulle arbeide. Jeg antok at han gikk til kontoret sitt. Selv gikk jeg tidlig til sengs, og mer husker jeg ikke før jeg ble vekket av en taus som ropte at huset sto i brann.]]>