Det blir stor oppstandelse i Tråkka da en dyvåt mann stormer inn i kjøkkenet med en livløs skikkelse i armene. Ambrosia beskylder Jørgen for å ha tatt livet av Nathalie. Fortvilelsen er bunnløs, og hun bryter sammen og stormer på dør. «Hvorfor er det ingen som spør hva jeg føler og tenker?» hulket hun da gråten endelig skjøt opp i halsen som en forløsning. Hun stirret mot vogngulvet mens hun snudde hesten og dasket tømmene mot lendene på den. Og de kalde tårene som plutselig flommet nedover kjakene hennes, falt slik de ville. Snart frøs de vel til is. Slik hjertet hennes allerede hadde gjort.