Oda styrer gården alene da en fremmed banker på, og stikk i strid med sunn fornuft slipper hun den flotte uniformkledte mannen inn. Anna, Holger og Atle har lagt ut på en lang reise i håp om å finne Johannes, og når de slår leir ved en gammel brønn i nærheten av barnehjemmet, gjør de et makabert funn. – Hva har lensmannen tenkt å gjøre med saken? spurte Anna. – Jeg må i første omgang undersøke hva mer som finnes i brønnen. Så skal jeg få etterforskere til å se på funnet. Vi kan ikke uten videre anta at dette har tilhørt et menneske. Han snudde seg mot Holger. – Johannes. Var det ikke det han het? Holger nikket alvorlig. – Johannes er meldt savnet. Det er alt jeg kan si. –Jeg liker ikke at tatere ferdes i sognet, sa lensmannen plutselig. – Inntil videre får dere slå leir bak lensmannshuset. – Lensmannen må ikke glemme at det ikke er vi som er mistenkte i denne saken, brøt Anna inn. – Dere blir med meg, gjentok han.]]>