Feltarbeid bringer forskeren tett inn på menneskene i den kulturen han eller hun studerer. Gjennom deltakende observasjon blir forskeren en del av den sosiale virkeligheten som studeres og utvikler sin forståelse ved deltakelse i menneskers daglige liv. Observasjoner, feltsamtaler og intervju utgjør det empiriske grunnlaget for å tegne et helhetlig bilde av et lokalsamfunn, et nabolag, en organisasjon eller en ungdomsgjeng. Mellommenneskelige relasjoner og samhandling er forskerens hovedfokus. Forskeren selv er metodens hovedinstrument og deltar i samhandlingen med både intellekt og følelser. Nettopp dette gjør feltarbeid til en spennende, kraftfull, men også krevende metode. Feltarbeid i egen kultur har blitt en klassiker i norsk metodelitteratur. Boka ble først utgitt i 1991. Denne utgaven er revidert og tilført et nytt kapittel om feltarbeidsprosessen av Carl Cato Wadel og Otto Laurits Fuglestad.]]>