Den gamle snakker om sin erfaring, den narr, og vet at han ingenting vet. I sitt åttiende år har Kolbein Falkeid skrevet en ny diktsamling. Hvordan ser verden ut fra den gamle dikterens ståsted - er det slik at man blir visere med alderen? Forfatteren er ydmyk og fortsetter å stille kritiske og selvgranskende spørsmål. Diktene tar utgangspunkt i det hverdagslige og mellommenneskelige, og beveger seg utover. Det er både en blidhet og et dypt eksistensielt alvor over disse betraktningene fra en bauta i norsk samtidspoesi.