Det er et år siden Diane mistet mann og barn, og hun sliter med å gå videre. Til slutt bestemmer hun seg for å reise til Irland, dit de hadde tenkt å dra før ulykken. Hun tar fram kartet og setter fingeren på en liten landsby. Landsbylivet er så langt fra livet i Paris som det er mulig å komme, og når hun får en nabo som viser seg å være fryktelig usympatisk, blir ikke oppholdet slik hun hadde håpet. «Jeg fikk vite at de hadde fortsatt med å tulle i bilen helt til lastebilen traff dem. Jeg tenkte at de døde mens de lo. Jeg tenkte at jeg gjerne skulle ha vært der sammen med dem. Og i et år hadde jeg tenkt hver eneste dag at jeg ville ha foretrukket å dø sammen med dem. Men hjertet mitt ville ikke slutte å slå. Det holdt meg i live. Til min store fortvilelse.»