Julefreden blir brutt idet et lite spedbarn blir dyttet inn i armene på Stina – et barn som ingen vil vite av, men som hun ikke har hjerte til å avvise. Da Bjørn blir sendt til Bals nye skjerp langt til fjells, blir Stina helt alene med den lille. Inntil hun tvinges til å pleie en alvorlig brannskadet mann i Lipperts hus. Dør mannen, har Bal sverget at det er ute med Stina også … «Stakkars lille morløse skapning. Du er sikkert sulten og våt,» sa Stina mot det varme barnehodet. Da han slo opp øynene, stirret han rett på henne en kort stund. Blåøyd, slik de fleste nyfødte var. Men det var ikke det som fikk henne til å snappe etter pusten. ]]>