Jeg kunne vært et menneske er en roman om å prøve å finne det genuine i en masseprodusert verden. Det er en skildring av en intellektuells vekst og fall, en atypisk inngang til hovedpersonens liv og dannelsesreise, et mor-datter-forhold. I sin ungdom var datteren, sammen med samboeren, sentral i en miljøvernorganisasjon ved Drammenselva. De to driver fra hverandre og datteren ender opp med en venninne i Marokko, der hun oppdager at hennes verdi i stor grad er knyttet til det å være en billett til Vesten. Mot slutten finner vi jeg-personen helt alene og overgitt til en ny tidsalder, der moren er blitt gammel og datteren vanker sammen med noen yngre naboer som driver en alternativ bevegelse. Cathrine Knudsen skriver innsiktsfullt om menneskers livsbetingelser, få om noen norske samtidsforfattere er så god på å se det som bestemmer og utgjør våre liv.]]>