Marion fant med hensik fram en serk som var i trangeste laget for henne. Den fikk de runde brystene hennes til å presse seg oppover i utringningen, og det visste hun at karene likte. Det kunne trenges, for her gjaldt det å avlede handelsmennenes oppmerksomhet når hun og Ulva skulle gå på markedet og stjele mat. - Hva somler du slik for? spurte Ulva irritert. - Skal vi ikke komme oss av gårde? - Ordne hår først, sa Marion og kastet et skøyeraktig blikk på Torgeir. Hun likte så godt å se ham smile. Og Torgeir kunne ikke annet. Maken til tulljente hadde han aldri møtt. Det var ikke fritt for at hun gjorde ham litt brydd. Som nå. På et eller annet vis hadde kanten på serken hennes kommet opp over knærne igjen. Det var mest som den krøp opp ganske av seg selv!