Rime snappet etter pusten. De sterke armene hans omkring henne gjorde henne svimmel. Hun holdt på å falle, men han hindret det. Og så tenkte hun ikke lenger. Hun bare tok om den brede halsen og trakk ham mot seg i et kyss. Leppene hans var kjølige og smakte salt. En fjærlett berøring. Men det varte bare et øyeblikk. Han stivnet til og snudde seg vekk. Skuffelsen rispet Rime innvendig. Hun hadde misforstått alt sammen. - Tilgi meg, hvisket hun. - Jeg vet ikke hva som gikk av meg. Brage ble kald. Hva mente hun? Var dette bare noe hun hadde funnet på for å drive gjøn med ham?