Rikbonden Håvard lo: - Jeg vil se Kolve dø. Han satte meg i vanære, og slikt pleier jeg ikke la folk slippe unna med. - Din niding! hylte Yngvill og fløy rett på ham. Hun lyktes i å rive ham av hesteryggen, men like snart hadde han lagt henne under seg i det regnvåte gresset. Han gliste. - Slipp meg, ditt fe! freste Yngvill. - Nei, hvorfor skulle jeg det? Var det ikke dette du ville ha da? Håvard ble plutselig stille, for med ett ble han klar over at trelljentas skrekkslagne blikk ikke var rettet mot ham - men mot noe bak ham ...