– Det var han som hjalp meg å plukke opp julekakene! utbrøt Anna med en stemme som skalv av iver. – Han har litt lengre hår på dette bildet, men jeg er ikke i tvil. Det var han som plukket opp kakene! Det hele skjedde så fort at jeg ikke rakk å se ordentlig på ham, men nå … nå som jeg ser på dette bildet, da ser jeg at det var ham. – Kristian Johnsen? – Ja. Det var Kristian Johnsen som var i kirken i kveld. Anna merket at både hun og stemmen skalv. Hun ble sittende med bildet i hånden. – Jeg har møtt min bror, sa hun med den samme ustø stemmen. – Vi møtte hverandre uten at noen av oss forsto at vi er søsken.]]>