Andreas lille familie er sønderrevet. Faren synker ned i depresjon og moren turer fram som hun vil. Andrea bestemmer seg for å ta det endelig oppgjøret, men faren advarer henne. Hvis hun går til angrep på Gunhild Verner, kommer moren til å være nådeløs. En hemmelighet kan bli avdekket som vil forandre Andreas liv for evig og alltid. "Jeg er glad i dere," sa moren. "Nei, du er ikke det. Alt du gjør viser noe annet. Hadde du bare sett det selv, mamma. Hadde du bare bedt om tilgivelse." Hun trakk pusten. Visste ikke hvor de neste ordene kom fra, men idet hun uttalte dem, kjente hun at hun mente dem. Av hele sitt hjerte. "Jeg har bestemt meg. Når pappa bytter tilbake til sitt eget navn, tar jeg hans. Jeg skal hete Andrea Værøy."