– Jeg skal ikke plage deg med spørsmål, hørte hun Pål Martin fortsette, – men det er noe jeg gjerne vil spørre deg om… Thea kjente hvordan kaldsvetten piplet frem. Jo, han visste nok hva han sa, og nå kjente hun hvordan tanker og følelser raste gjennom henne og laget fullt kaos i henne, enda stemmen hans var like varm og behagelig som ellers. Eller kanskje nettopp derfor? Hun visste at hun skyldte ham å møte blikket hans. Det kostet, men det var det minste hun kunne gjengjelde hans raushet med. Hun så opp på ham med tårefylte øyne og møtte et par rolige, spørrende, gråblå øyne.]]>