«Har du sett, Melk, hvor er det blitt av kirken? Kirken? undret han og kom bort til vinduet, Jeg kan ikke se tårnet, kan du? hun pekte og kikket forskrekket på ham, Hva i all verden, også herr Mussenden avbrøt seg selv, men fortsatte, Du store, hva kan dette være? tårnet er jo fullstendig forsvunnet, kan kirken ha falt sammen?» I Gert Nygårdshaugs nye roman utspiller handlingen seg i en ikke navngitt by i et ikke navngitt land. Et besynderlig hull dukker opp der kirken har stått og tiden begynner plutselig å oppføre seg unormalt. «Hvor mye er din tid nå da, Melk? hun kikket på sitt eget armbåndsur, Ti på fire, sa han med lommeuret i hånden, Min er kvart på tre, Det ante meg, Men solen på himmelen er den samme for alle, hun satte seg ved bordet, Det kan vi ikke være sikre på, svarte han.» Klokkemakeren er en roman som føyer seg inn i den fortellertradisjonen Nygårdshaug er mest kjent for som gjerne forbindes med navn innen sør-europeisk eller latin-amerikansk litteratur der fabelens form rommer undertekster med besk samfunnskritikk og almennfilosofiske problemstillinger.]]>