Diktene formidler i skarpe bilder dikt-jegets reise: Fra sorgfylt utgangspunkt på rådhusplassen, gjennom flukten til en kirkegård over havet der slekten ligger begravet, og videre gjennom utbrenning og disseksjon av forestillingen om å ha en enkel identitet, fram til forståelsen av det sammensatte, monstrøse eller vidunderlige livet - som også er kunsten. Et barn - engel eller demon - er veiviser på reisen. Boken ble nominert til Brageprisen i 2001. Jeg vil ikke være alene en gravende hund jeg skulle ule med flokken om jeg kunne jeg ser meg om etter de andre, men det er ingen andre å se bare barnet som danser rundt en veltet engel av stein (fra Harlekins hud)