Diktene er rene og klare i uttrykket, formet som små skulpturer, og de er preget av dikterens sterke vilje til å utforske og forsøke å gripe formenes ytre og indre premisser. Samlingen er delt inn i tre konkrete, talende undertitler: Skulptur, Forming, Installasjoner. Utgangspunktet for diktene er nettopp forskjellige former, arkitektoniske eller kunstneriske, som blir utforsket, visuelt og stofflig av et dikter-jeg. "å gå gjennom armene til henry moore/som et barn gjennom en mor" kan det for eksempel lyde. Ofte viser diktene til en flytende bevissthet mellom den enkelte skulptur og forestillingen om det levende mennesket, som i diktet (marmor) et sovende barn i ord for det fremtidige med kinnet hvilende mot en komplett geografisk drøm i formenes mediterende barndom for seinere å våkne i en marmorflate med ansiktet løftet av øynenes flukt og kraniet tynget av sin meningskygge