I denne boken behandles folketrygdlovens regler om ytelser under arbeidsavklaring med en rettslig innfallsvinkel. Begrepet arbeidsavklaring ble innført i folketrygdloven i 2010, og stønadssystemet ble lagt en del om. Ytelsene er aktuelle for den som på grunn av sykdom er arbeidsufør over en viss tid, og som har behov for behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen bistand fra NAV for å kunne gjenvinne arbeidsevnen. Det redegjøres for utviklingen frem til de nye reglene, og det vises til en evalueringsprosess som pågår og som kan resultere i flere endringer. Videre gis det en oversikt over annet regelverk som reglene om arbeidsavklaring må ses i sammenheng med, dels innenfor folketrygdloven, dels innenfor arbeidsmarkedslovgivningen, og ikke minst én sentral bestemmelse i NAV-loven. Noen sider ved reglene om arbeidsavklaring blir nokså kortfattet behandlet, mens det foretas en mer omfattende gjennomgang og drøftelse av alle de sentrale vilkårene, som sykdom, nedsatt arbeidsevne og årsakssammenheng, samt krav knyttet til de konkrete tiltakene mv. som har til siktemål å bedre arbeidsevnen. Også en rekke bestemmelser som har det til felles at de skal sikre en mest mulig rask og effektiv gjennomføring av avklaringsprosessen, blir behandlet. Videre blir en del spørsmål om Trygderettens overprøvingskompetanse på dette feltet tatt opp, og noen sider ved forholdet til uføretrygden. Fremstillingen retter seg mot alle som beskjeftiger seg med trygderettslige spørsmål; ansatte i NAV og forvaltningen ellers, Trygderetten, advokater og rettsvesen, studenter og akademikere. Gudrun Holgersen (f. 1950) er fra 1991 professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Forut for dette har hun hatt andre stillinger samme sted, og hun har vært advokatfullmektig og dommerfullmektig. Hun har publisert en rekke artikler og bøker, hovedsakelig innen trygderett, barnerett og likestillings- og diskrimineringsrett.