Reglene om alders tids bruk er regler om hvordan man ved lang tids bruk av eiendom kan erverve en tilsvarende rettighet. Dette forutsetter at man ikke hadde noen rettighet eller tillatelse til å utøve den aktuelle bruken da man begynte å bruke eiendommen eller ressursen. Hovedvilkåret for alders tids bruk er at man har brukt eiendommen eller ressursen sammenhengende og tilstrekkelig intensivt i aktsom god tro i lang tid. Hvor lang tid som trengs, kan variere fra sak til sak. Et utgangspunkt kan være at ca. 100 år er tilstrekkelig, uten at dette er noen absolutt regel. Boken gjør rede for bakgrunnen for reglene og deres anvendelsesområde. I hoveddelen av boken analyseres de enkelte vilkårene og sammenhengen mellom dem grundig. Virkningene av alders tids bruk vies også oppmerksomhet. I boken sammenlignes og plasseres reglene om alders tids bruk i forhold til tilgrensende regler og normforestillinger. Avhandlingen påviser også at nyere rettspraksis har tilpasset reglene om alders tids bruk til samisk kultur og ressursutnyttelsesmønster på en måte som er mer i samsvar med samisk kultur og tenkemåte. Forfatteren er førsteamanuensis dr. juris Gunnar Eriksen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Boken er basert på hans doktorgradsavhandling.