Det norske paradoks fra 2014 tar for seg hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret, og hvordan denne tilknytningen påvirker forutsetningene for et konstitusjonelt demokrati. I et år vi markerer jubileet for Grunnloven må vi også se på dens status opp mot avtalene med EU. Selv om Norge ikke er EU-medlem, er vi like fullt tilsluttet EUs stadig mer omfattende indre marked og tilliggende områder, så vel som grensekontroll og deler av forsvarssamarbeidet. Hvordan kan dette skje når et flertall av den norske befolkningen i folkeavstemningen i 1994 stemte mot norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen i 1994? Jo mer EU integreres og demokratiseres, dess mer vil det norske demokratiet måtte lene seg på EU for legitimitet. Boka diskuterer hva demokrati innebærer i en verden som er preget av økende globalisering, «europeisering» og rettsliggjøring. Er Norges EU-tilknytning i det hele tatt forenlig med demokratiske prinsipper. Bidragsytere er Lars Christian Blichner, Fredrik Bøckman Finstad, Morten Egeberg, Erik Oddvar Eriksen, John Erik Fossum, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Cathrine Holst, Espen D.H. Olsen, Helene Sjursen og Jarle Trondal.