Da keiser Augustus døde 19. august 14 e.Kr. etter 40 år ved makten, ble en oppsummering av hans bragder offentliggjort. Teksten, Den guddommelige Augustus’ bragder, som var skrevet av keiseren selv mot slutten av livet, ble gravert inn på to bronsesøyler som ble reist foran hans mausoleum på Marsmarken i Roma. Her ser han tilbake på sin politiske karriere og skriver ned hvordan han selv ønsket å bli husket etter sin død. Han gir et forvrengt bilde av sin vei til makten og kamuflerer sin innføring av monarki i Roma med at han førte samfunnet tilbake til forholdene slik de var under den romerske republikken. Teksten er et ubeskjedent selvportrett, der Augustus vektlegger alt han oppnådde på vegne av det romerske folket: verdensherredømme, fred og velferd. Teksten gir et innblikk i hvordan Augustus forsto og fremstilte sin rolle i Roma, og den er et mesterstykke i politisk propaganda.Anmelderne mener: "Uten en god porsjon selvskryt er det ingen som kan lykkes. Men sjelden har noen forstått mer av betingelsene for å skaffe seg og beholde makten. Nå foreligger Augustus’ egne ord på norsk i en utmerket oversettelse og nyttige kommentarer av Hilde Brendeford Andreassen. [...] Andreassens oversettelse, noter og forklaringer er en fryd å lese. Saklige og uten sludder."Trond Berg Eriksen, Morgenbladet  "Det er ei litterær storhending at teksten til ein av dei mest kjende politiske leiarane i verdshistoria no er tilgjengeleg på norsk i sin litterære heilskap. Keisar Augustus var ikkje berre ein anonym og uskuldig statist i joleevangeliet til evangelisten Lukas, kapittel 2, vers 1-22. Augustus var ein beinhard realpolitikar, ein kynisk strateg og ein av største propaganda-regissørane i eldre europeisk historie - med langtrekkjande verknad på utviklinga av politisk retorikk og propaganda i nyare verdshistorie. [...] Med denne omsetjinga har Hilde Brendeford Andreassen gjort eit framifrå arbeid."Gunnstein Akselberg, Hordaland  "Det er en prestasjon å lage en presis og lettfattelig oversettelse av en så konsentrert romersk kunstprosa som den Augustus praktiserer i sine memoarer, uten å ville gi slipp på det stilistiske særpreget til originalen."Amund Børdahl, Vårt Land ]]>